BRUCHION
ART INSTITUTE

Min tanke i mange mange år, som jeg ikke har snakket så veldig mye om, men som jeg alltid har prøvd å få til, det er å lage lokale hendelser og fremme tanken om en lokalitet hvor det snakkes om kunst, og det snakkes om kreativitet, og hvor det undervises i kreativitet. Og at denne lokale virksomheten, det er noe vi trenger mer av, i den tiden...... fremtiden som kommer. Vi trenger mer lokal mat, vi trenger flere lokale barnehager knyttet opp til det å plante og lage mat, vi trenger lokal handel som kan stå imot de store kjedene osv. osv. Men vi kan ikke konkurrere lokalt om sko etc., - om alle disse tingene. Vi må konkurrere om noe vi selv kan lage i lokale omstendigheter, og det blir kunst av forskjellig slag. Musikk, poesi, maleri. Små lommer hvor vi kan faktisk komme så nær hverandre at vi kan diskutere de verdiene og utforske og også utfordre de ideene som er gjengs i samfunnet. Små lommer hvor mennesker snakker om det som det går an å gjennomskue av det som foregår på det større plan. Små anarkistiske lommer, hvis dere vil, hvor vi tar opp og driver med kreativitet og nærer den type forandring som kreativitet gjør med våre sinn og våre egenskaper, våre talenter.

 

Så, min undervisning har alltid vært rettet mot dette å lære en måte å se, og også å prøve å lage en slags forståelse for behovet for denne type lokale virksomheter. Den store kunsten har solgt seg ut til auksjonslokaler, samlere og den store grådige kapitalen som vi har fått i vår tid. Det er ikke noe å vente fra det store kunstmarkedet annet enn høye priser og høye formler og høytt snakk. Det kommer ikke til å komme noen av oss til gode, sånn som det gjorde før i tiden. Vi må begynne på nytt og lage små enheter som driver med kreativitet og snakker om disse tingene og får i gang en motsats til den store jobben som foregår med å lage en ny world order. Vi må lage en ny local order overalt for å stemme imot det der. For mye av det kan ha med det å lære å se, eller å lære å spille litt mer musikk, - fordi de kreative tingene forandrer våre liv, forandrer våre sinn og setter oss i stand til å oppleve og basere nye tanker på opplevelse, ikke på fjesbok og andre ting. Så hvis man engasjerer seg på en eller annen måte i en slags kreativ virksomhet, så kan man utvikle evner og egenskaper til å stå imot det som foregår på det store plan. Dette har vært mitt poeng eller mitt syn i mange mange år nå, helt fra min revolusjonære malerundervisning i Amerika, Vi trenger denne type lokale virksomheter. Man greier ikke å gjøre dette alene, men jeg har alltid vært åpen for at man kan gjøre slike ting i fellesskap. Man kan legge merke til at det kanskje i stor grad skjer. Det er kanskje en eller annen poesiworkshop på Geilo... Det er veldig mange sånne ting som foregår som ikke pressen dekker og som vi ikke vet noe om. Vi vet ikke at det skjer. Men vi kan sette oss inn i disse tingene, og vi kan delta. Og det er litt viktig at vi deltar på et lokalt plan med den lokale kreativiteten som foregår. Vi kommer til å gå til grunne uten den. Vi er nødt for å ta den utfordringen, for det er bare da vi kan gjøre noe med det store monsteret som er i ferd med å utvikle seg på verdensbasis.

 

Så, dette er en bitteliten ting: Noen folk har malt noen bilder. De har lært mye, det føler jeg at jeg kan si, og den læringen går videre, den berører andre mennesker, den berører mange steder, mange mennesker på mange steder i landet, og får mange ting i gang på et litt sånt beskjedent vis. Men de tankene og de ideene som vi er nødt for å snakke om når vi snakker om kreativitet, den samtalen må vi øke. Derfor oppfordrer jeg alle mennesker til å prøve å delta mer i kreative ting. Vi kan det, vi har egenskapene, vi er menneskene som alltid har båret disse evnene og disse mulighetene. Og det er viktig for verden av vi gjør noe med det, lokalt. Det er ikke viktig at vi står på margarinkasser og skriker foran Stortinget. Det vil noen gjøre. Men denne lille, denne åren, denne tilstedeværelsen av litt kreativitet overalt, - den redder dagen, faktisk. Det står ikke noe om den i avisen. Det står ikke noe om halvtoner og denslags i avisen. Men det å se, det å lære å se, - det forandrer omgivelsene du ser, og det forandrer menneskene rundt deg fordi du snakker om (og lever i) et nytt syn. Hvis du har lært å se, så vil du meddele deg om hva du ser. Så, en liten preken bare – om kreativitet og hvor viktig det er at vi ikke fortviler over det som foregår, men går inn i lokale aktiviteter. Det gjøres overalt i verden, husk på det! Det spilles teater i slummen i Rio de Janeiro. Da det var krig i Kosovo, så var teatervirksomheten på topp. Og veldig mye av det som lot seg gjøre i Bosnia var basert på kreative mennesker som satte i gang nytt da det var på bunnen i Sarajevo. Det kommer vi til å se i Spania, vi kommer til å se det i Hellas. Vi ser allerede noe av det. Og vi kanskje ser det andre steder etterhvert også. Så, velkommen til din egen kreativitet. Ta fatt i den, og oppmuntre andre til å gjøre det samme, så kan vi stå imot det store monsteret. Takk for oppmerksomheten..